Nettverkseffekter og Facebook!

 

ImageDet var ikke mange som snakket om nettverkseffekter og konvergensene av nettverkseffektene da jeg forsvant inn i boblen i 2006, men i dag er det et hett tema. Nå er det kunsten av å være på nett og utnytte nettet til dets fulle potensiale som gjelder. Jeg var på Trondheim Designevent 2014 i helgen, her var det mange suksess historier. Det var to ting jeg satt igjen med i tillegg til at man har et godt produkt/tjeneste og det var lidenskap – følg hjertet, samt nettverkskanaler og da spesielt digitale nettverk. Flere av de som hadde fått suksess hadde benyttet seg av nettet, blitt eksperter på sosiale medier, fått ned transaksjonskostnadene … de blogget, instagrammet, var aktive på Facebook, hadde hjemmeside med shop, samt delte og fremmet hverandre. De hadde alle sammen tatt opp kampen for å skape nettverkseffekter, de har et ønske om engasjement og at hele verden kunne benytte systemet, og dermed skape en increasing returns og selvforsterkende vekst.

Nettverkseffekt

Men hva er nettverkseffekter og hva vil det si at increasing returns. Nettverksøkonomien handler om fordeling av ressurser i nettverk,og spesielt der det er ulike former for eksterne effekter.  En ekstern effekt oppstår når andre en hoved aktøren er involvert i transaksjonen enten indirekte eller dirkete. 

Nettverkseffekter er spesielt aktuelt for digitale goder. De digitale godene har lave transaksjonskostnader. Nå kan med noen få tastetrykk finne det meste på nett, men før måtte man innhente informasjonen på en mer krevende måte, gå i butikk innhente brosjyrer ol. Det er også lettere å oppnå nettverkseffekter i digitale tjenester da de ofte ikke har geografiske eller kapasitetsmessige begrensninger.  

Men for at de digitale tjenesten skal kunne skape bra nettverkseffekt må man designe den på rett måte. Da blir det viktig med modeller som har fokus på informasjonsflyt, informasjonen bør gå flere veier i nettverket.  Dette kan man gjøre ved å opprette diskusjonsforum, la brukerne muligheten til å mene noe om produktene, viktig informasjon som både gir en bra nettverkseffekt men som også kan gi bedriften/eieren viktig informasjon til forbedring. Skape engasjement.

Konsekvens av nettverkseffekt

Konsekvens av nettverkseffekter er at ved at ett individ kjøper et gode, kommer det andre som allerede eier samme gode til fordel. For eksempel blir et produkt nattligere dess flere som eier produktet eks Adobe design programmer. Denne typen konsekvenser av en handel er kjent som eksternaliteter i økonomien. Eksternaliteter som oppstår som følge av nettverkseffekter kalles nettverkseksternaliteter. Når produktet blir mer populært etter hvor flere som eier det, kalles det en positiv tilbakekobling.

Eksempler på markeder med påviste nettverkseffekter er programvare her nevnt Adobe.  Det er særlig programvarer for utveksling av filer i filformater mellom brukere, samt telekommunikasjon.  For programvaren vil nettverkseffektene særlig oppstå dersom den benytter proprietære formater og dermed vanskeliggjør utveksling av informasjon mellom brukere med mindre de har identisk programvare. Adobe har vært helt suverene her. 

I artikkelen “Nettverkseffekter og increasing returns – hva skjera?”  av Arne Krokan er konsekvensene av nettverkseffekter og increasing returns at noen tjenester vokser mer enn andre, naturlige monopoler. Eksempler på slike tjenester i Norge er Finn.no og Facebook. Dette er digitale tjenester som er bygget slik at kostnaden ved å betjene kunden er svært lav, nesten 0.

Metcalfes lov

Metcalfes lov er beskrevet veldig likt som nettverkseffekter. Loven er opprinnelig formulert av Robert Metcalfe en dataingeniør fra USA.  Metcalfes lov var opprinnelig en lov om ethernet. Forskjellen på beskrivelsen av nettverkseffekter og Metcalfes lov er at Metcalfes lov er litt mer presis. 

«Metcalfes lov kommunikasjonssystem vokser proporsjonalt med kvadratet på antallet av brukere av systemet (N²), eller mer presist med raten» Kilde: wikipedia

Internett er ett perfekt eksempel på dette. Internett er globalt, og jo flere som har det, jo mer øker nytteverdien av det. Når internett var helt nytt ble også det spådd at det bare kom til å være en døgnflue. Det kom til å forsvinne like raskt som det kom. Slik ble det ikke, nettopp fordi verdien av det økte betraktelig mye mer enn man regnet med, eller mer nøyaktig; internett vokste proporsjonalt med kvadratet på antall av brukerne. Derfor ble internett mye større enn hva vi egentlig forstilte oss. Metcalfes lov beskriver også ett par ting om digital økonomi. Verdien til ett digitalt produkt stiger dramatisk med utbredelse og innsats, og det vil si at jo flere som bruker teknologien som er underlagt denne typen lovmessighet, jo enklere vil den kunne tiltrekke seg flere.

Eksepsjonellvekst

På Trondheim Designevent 2014 snakket de mye om at nettverkseffekter skaper eksponentiell vekst gjennom digitale tjenester. Flere som hadde suksess hadde startet opp en egen nettside som enten privatperson eller firma, de opprettet facebook grupper, twitter, brukte aktiv instagram og andre sosiale medier. Flere hadde fått til nettverkseffekter ved å bare starte en enkelt blogg. Felles for de alle var at de skriver om ting, i dette tilfelle design og trender, noe som fanger andre menneskers interesser. På den måten blir budskapet spredt videre via andre mennesker som også sprer budskapet til andre mennesker. Det er viktig å lenket opp de første innleggende til facebook eller twitter. På denne måten leser venner blogginnlegget ditt og “deler” bloggen din, slik at dine venners venner ser din blogg. Hvis dine venners venner også liker det de ser, så kanskje de også “deler” din blogg med sine venner igjen. Dette kalles for eksponentiell vekst. “Man kan også tenke seg at noe vokser mest i begynnelsen for så å avta. Motsatt kan man tenke seg at ting vokser seint i begynnelsen, for så å øke etter hvert. Eksponentiell vekst er av denne typen.”

Så på vei inn i boblen i 2006 var det verken vanlig å snakke om nettverkseffekter eller facebook. Noe som ikke er spesielt rart siden interessen for facebook ikke kom til Norge før våren 2007. Facebook ble etablert i 2005 og var opprinnelig laget for universitetsstudenter og -ansatte i USA.  Siden Facebook ble lansert har de hatt en ekstrem vekst. Jeg husker også skepsisen til Facebook da den kom, ofte kan nye tjenester være “skummelt”. Flere rundt meg syntes det var enten bare tull, unødvendig, og de var alle sikker på at det ikke kom til å vare. Jeg personlig syntes det hele var litt spennende. Jeg fikk nå muligheten til å ha kontakt med andre selv om jeg satt hjemme med en nyfødt i mine armer, helt i min egen boble. Så jeg var en av de som opprette en profil i 2007 og har hatt mye glede og nytte av den siden.  
Og dere som trodde dette var ei døgnflue….dægen tok dere feil!!! 
Jeg har nå lyst til å se litt nærmere på Facebook og hvorfor den har opplevd så stor suksess.

Facebook

Image

Facebook er et nettsamfunn og et sosialt nettverk. Et nettverk hvor både bedrifter og private kan kommunisere med hverandre. Facebook brukes for å skrive om bedriften/seg selv, legge ut bilder samt snakke med andre. Børsnoteringen gjorde at Facebook ble oppfattet som seriøst, men det er ikke det alene som har gitt Facebook sin ekstreme vekst, dette er på bakgrunn av nettverkseffekter. Facebook fungerte og det spredte seg!!!
Den voksende brukermassen ble med på å øke verdien av tjenesten som igjen gjorde at det kom nye brukere til. Tall fra mars 2014 viser at det er over 1.28 milliarder mennesker som bruker Facebook hver måned. 

Enkelt å bruke og funksjonelle apper

Man må ikke ha en doktorgrad for å bruke Facebook. Tjenesten er veldig enkel å bruke. Andre internettjenester som Twitter, LinkedIn og Pinterest krever litt mer av brukeren, her må man sette seg inn i begreper som hashtags(#), followers, grupper og circles. Facebook oppdaterer seg kontinuerlig, dette har i enkelte tilfeller skapt litt frustrasjon, men blir raskt glemt. Oppdateringer må til for at tjenesten skal utvikle seg. Grunnstammen i Facebook er stødig, men svært mange av oss bruker mesteparten av den daglige Facebook- tiden på tilleggsapplikasjoner som FarmVille eller CandyCrush! Facebook var heller ikke langt unna da smarttelefonene ble allemannseie og telefonen ble brukt til mye mer enn bare teksting og kamera.  På kort tid utviklet de funksjonelle Facebookapps til de aller fleste plattformer, ikke nok med det, de utviklet også egne apps til meldinger, «pokes» og bilder. 

Instagram

Hva med Instagram! Nok en suksess. Facebook kjøpte opp Instagram i 2013, et foto/video dele nettverk. Et veldig bra kjøp da Instagram nå har ca. 150 millioner aktive brukere i mnd. Instagram tilførte noe helt nytt i Facebooks sammenheng og kastet seg på trenden med hashtags, direktemeldinger og videosnutter. 

Facebook brukere

Videre tror jeg at Facebook sin enorme suksess er brukerne. Som nevnt tidligere er det over 1,28 milliarder brukere i mnd. og ca. 81 % av Facebooks daglige brukere bor utenfor USA og Canada. Dette er et geografisk stort spenn, men det er også et stort spenn i aldersgruppe og kjønn.  Noe av det mest interessante er at nesten 7 millioner unge brukere i alderen 13-24 har forlatt Facebook siden 2011. På den annen side har nesten 11 millioner nye brukere, i aldergruppen 25-34, strømmet til. De har også hatt en ekstrem økning, med hele 16,4 millioner nye brukere i aldersgruppen 35-54 år. (kilde:Facebook Demographic Report 2014)

Åpen Løsning

Videre valget Facebook tok med å være en “åpen” løsning tror jeg var et smart valg. Kjernen i Facebook nettverket er på ingen måte tilgjengelig for alle og enhver, men fungerer som en plattform der andre tjenestetilbydere kan lansere sine produkter og tjenester. I Metcalf’s lov beskrives denne tilknytningen en selvforsterkende effekt av å være tilknyttet et større nettverk. I «Det nye hamskiftet – hvordan forstå det digitale nettsamfunnet», illustreres dette med en av de første selskapene som utviklet pluggin-modul for Facebook, iLike. Denne musikktjenesten hadde før de koblet seg til Facebook omkring 1200 brukere. I løpet av et par dager hadde de fått 50 000 nye brukere, en uke etter start var de oppe på sin første million. En uke senere hadde den tredoblet dette og lå på en stabil vekst med 300 000 nye brukere hver dag.

Sosialt nettverk

Type nettverk har selvfølgelig mye innvirkning på veksten av brukere. Facebook drar nytte av å bygge på et sosialt nettverk, der kommunikasjon mennesker imellom er grunnsteinen. Da systemet ble lansert tok det ikke lang tid før jungeltelegrafen spredde budskapet om det. Jungeltelegraf-konseptet er også del av nettverket ved at brukere deler sine preferanser og anbefalinger seg imellom enten de vil eller ei. I vilkårene brukere må akseptere for å tilknyttes nettverket har nemlig Facebook spesifisert at alt som legges ut i praksis ikke lenger er brukers egen eiendom, men kan benyttes av Facebook eller dets samarbeidspartnere til hva det nå er de måtte ønske seg.

Som jeg har forsøkt å forklare her har nettverkseffekter hatt en stor effekt på Facebooks sin vekst og utvikling. Samtidig ser man at andre aktører som har hatt fokus på nettverkseffekter har hatt suksess. Det lønner seg å være aktiv på nett, dele, like og mene!

KILDER

http://www.3in.no/10-arsaker-til-at-facebook-har-lykkes-i-10-ar/
http://newsroom.fb.com/company-info/
http://arnek.wordpress.com/2014/01/23/nettverkseffekter-og-increasing-returns-hva-skjera/ http://theresemhagen.wordpress.com/2014/02/11/nettverkseffekter/
http://no.wikipedia.org/wiki/Metcalfes_lov
http://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Metcalfe
http://www.ibtimes.com/facebook-gets-older-demographic-report-shows-3-million-teens-left-social-network-3-years-1543092
http://www.matematikk.net/ressurser/per/per_oppslag.php?aid=591

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s